Røde kinn

Røde kinn hadde jeg helt klart da jeg kom ned fra fjellet, men også mange fine minner å lagre til vinteren. Det var strålende vær hele helga i fjellet av brutt av noen små snøfnugg i 17-19 tida lørdags kveld. Turen fra blekåa til Schulzhytta (turbeskrivelse DNT SYL-18) gikk på 4 timer inn til Schulzhytta med motvind over fjellet og 30-45 minutt i mørket med hodelykt den siste biten, tilbake gikk den på 3,5t med en liten omveg over noen topper (på DNT-kart er den merket å ta 5 timer).

Tror det best beskrives med en bilderapport:

På vei inn til hytta begynte det å skumre i 17-tida da jeg hadde ca en knapp times gange igjen. Bildet er tatt oppe ved kvernfjellstuggu og innover mot grensa mot Tydal i den "blå timen". De toppene som er over 1000m er de eneste som er snødekt:
Turen fra Selbu og inn i fjellet går i fjellkarenes fotspor. De tilbragte vinter etter vinter på anlegg inne i fjellet med å drive fram kvernsteiner fra steinbruddene. Flere av dem mistet livet på grunn av dårlig vintervær.
På turen møtte jeg to reisflokker som hadde slått seg til å beite midt på T-merket sti. En liten en på ca 20 dyr og en større på ca 50 dyr.Klar for avmarsj fra Schulz:
Schulz er ei rein og ryddig og veldig trivelig DNT hytte. Hytta er stor og 2 etasjer, her er kjøkkenet:
En sky rein krysset tunet på Schulz tildig på morgenen, og jeg var sein med å få fram kameraet:
Pumper som ble brukt til å lense opp vann fra gruvene:
Fjellet er fullt av spor etter gruvedrift, kversteins-brudd (eksport til hele vesten på 1800-tallet) og bosetting i forbindelse med dette. Her er det gruver i dagen som har satt store spor i fjellet.
Velfortjent rast med en matbit, lufting av tær og sko før jeg skiftet til tørre ullvangsokker. Rosa neglelakk selvfølgelig:)
Ca 20 minutt fra parkeringa med siste streif av kvedsol og hele fjellet står i brann:
Resultatet av sopp-pluking de siste 2km på turen heim, da jeg gikk inn til Schulz plukket jeg med mer enn dette som endte i stekepanna til kvelds. Mest piggsopp, men og noe kantarell: